Vekket på dame og pikevotter har krokvekk (hølvekk/krusvekk) eller rangband/vrangbord.
På de eldste vottene ble vekkene ofte strikka relativt lange. De kunne være mer enn 10 cm på små damevotter, som i dag ville blitt regnet som pikevotter. Dette ble med rette kalt langvekk. På votter for salg ble standarden for damevekk satt til 10 cm. Nå strikkes de ofte kortere, vanlig er 8 cm.
Krokvekk strikkes med store variasjoner, både i maskeantall i og mellom krokene. Strikkerne har ofte fortrukne variasjoner. Rangband strikkes også med personlig vri. Ofte kan strikkerne ha sitt eget stripemønster som ikke brukes av andre. Det kan være speilsymmetrisk, det vil si at det er forskjellige striper som strikkes og speiles fra midten, eller det kan være stripesammenstillinger eller striperapporter som gjentar seg oppover vekket.
Barnevotter kan ha hullbord og ekstra band eller strikk i overgangen mellom vekket og hånda på votten. Det sikrer at votten sitter ekstra godt. På eldre votter er det alltid en mindre bord som går rundt hele hånda før hovedmønsteret begynner. Det finnes staselige eksempler med opptil fire border her. På yngre votter er denne borden ofte utelatt.
Vil en ha vekk som sitter fast, eller har smale håndledd, passer det å strikke for eksempel to rett og to vrang. Da trekker vekket seg relativt mye sammen. Vil en ha et åpnere, videre vekk, passer det å strikke for eksempel tre rett og én vrang. Er maskeantallet delelig med tre, kan man strikke to rett og én vrang. Det kan gjøres mange tilpasninger.
