Selv om selbustrikkinga er mest kjent for svart mønster på hvit bunn, har det også opp igjennom årene vært brukt mange ulike farger i både mønster og bunn. Syntetiske farger kom tidlig i handelen, og registreringsmaterialet viser at disse ble tatt i bruk allerede i andre halvdel av 1800-tallet. Spesielt var det vanlig å bruke røde og blå farger.
Den første syntetiske tekstilfargen, som var fiolett/lilla, ble oppfunnet i 1856 av engelskmannen William Henry Perkin. Fargen fikk senere navnet «mauve». Rundt 1870 var de kjemiske anilinfargenes gjennombrudd, og det etter hvert så rike fargespekteret ble raskt tatt i bruk i tekstilindustrien og av de lokale fargeriene rundt om i landet.
De tidligste fargene ble industrielt framstilt av steinkulltjære i Tyskland. Anilinfargene, eller pakkfargene, som de også ble kalt, ble snart solgt over disk i passende porsjonsposer. Dermed ble de også allment tilgjengelig for privat bruk. Rødt ble farga med krapp og kochenille. Til blått, som var en dyr farge, ble det blant annet brukt indigo. Denne blåfargen ble syntetisk framstilt rundt 1900.
Flere av de tidlige syntetiske fargene hadde imidlertid dårlig holdbarhet. De var ikke fargeekte og bleiknet fort. Mauve-fargen falmet og ble grå.
Bryllupsvottene på bildet fra 1886 er strikka i rødt og fiolett. Fiolettfargen på oversida har falmet til sølvgrå, men vrangen viser at fargen opprinnelig var klar, sterk fiolett.
På slutten av 1800-tallet var det tradisjon for å farge fest- og stasvotter røde. I registreringsmaterialet finnes det flere votter og vanter fra slutten av 1800-tallet som har bevart sin sterke røde farge. I hovedsak ble vottene farga røde etter at de var mønsterstrikka i hvitt/ubleika og svart.
Om de røde stasvottene i Selbu ble farga i hjemmene, eller om de ble innlevert for farging til en av de to lokale fargeriene, vites ikke. Det er ikke kildebelagt om de to fargeriene farga garn på bestilling eller for salg.
I Selbu var det to fargerier som drev med blokktrykk av tekstiler.
Peder Haldorsen (1848–1939) – Baknesfargar’n – holdt til på plassen Baknesset.
Jon Jonsen Fargarn (1836–1917) kom fra Fargargarden Stor-Evja. Opprinnelig het gården Nigarden, men på grunn av plassens lange tradisjon med farging, ble den kalt Fargargarden. I 1867 overtok Fargarn plassen Hårstadråen (Råa) i Mebonden, som ble kalt me Fargara. Farger Jon Jonsen drev fargeriet sammen med kona Sofie Jonsdatter.
Dåpsvottene i undersøkelsesmaterialet fra slutten av 1800-tallet er strikka i ulike farger. De aller fleste er strikka i to farger, men i strikkeutstillinga i Selbu Bygdemuseum er det utstilt et par dåpsvotter fra 1899 som er strikka i rødt og fiolett med turkise lus. Det eldste votteparet i farger som er registrert i Selbu, er i privat eie og er fra 1859. Det er et par dåpsvotter, som er mønsterstrikka i rødt og blått.
Tradisjonelle selbuvotter er som nevnt strikka i hvitt og svart med svart mønster på hvit bunn. Den første skriftlige kilden som omtaler andre farger enn svart og hvitt i selbustrikkinga, er en artikkel i 1925 av Peder Morset. Han skriver:
«Til å byrje med var garnet ufarga kvitt og svart eller grått. Men so lærde dei å kjenne ei slags brun-raud farge som var kalla persiko. Denne farga kom på mote ei stund, at dei farga alt to-trådgarn i persiko. Persiko kom ellest av moten snart, og det har sia vore fast krav til alt totrådarbeid at garnet skal vera ufarga».
Andre kilder forteller at fargene for alvor gjorde sitt inntog i selbustrikkinga utover 1930-tallet. Mindre plagg, som votter, vanter og strømper, ble strikka i ulike farger, fortrinnsvis i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått.
I prislistene over Selbuvarer fra Selbu Husflidsentral til produsenter og grossister fra 1959 til 1964 går det igjen at de tofargede produktene i hovedsak har hvit, grå, svart eller blå bunn med henholdsvis svart, rødt eller hvitt mønster.
Gjennomgående for de trefargede produktene er at det er brukt fargene hvitt, rødt og blått, både i bunn og mønster.
Mauve/Apotekerkattost/Malva Sylvestris: https://en.wikipedia.org/wiki/Mauve
Mauveine: https://en.wikipedia.org/wiki/Mauveine
William Henry Perkin: https://en.wikipedia.org/wiki/United_Kingdom_of_Great_Britain_and_Ireland
