Hva kjennetegner en selbuvott?
Damevekk
Vekket på dame og pikevotter har krokvekk (hølvekk/krusvekk) eller rangband/vrangbord.
På de eldste vottene ble vekkene ofte strikka relativt lange. De kunne være mer enn 10 cm på små damevotter, som i dag ville blitt regnet som pikevotter. Dette ble med rette kalt langvekk. På votter for salg ble standarden for damevekk satt til 10 cm. Nå strikkes de ofte kortere, vanlig er 8 cm.
Krokvekk strikkes med store variasjoner, både i maskeantall i og mellom krokene. Strikkerne har ofte fortrukne variasjoner. Rangband strikkes også med personlig vri. Ofte kan strikkerne ha sitt eget stripemønster som ikke brukes av andre. Det kan være speilsymmetrisk, det vil si at det er forskjellige striper som strikkes og speiles fra midten, eller det kan være stripesammenstillinger eller striperapporter som gjentar seg oppover vekket.
Barnevotter kan ha hullbord og ekstra band eller strikk i overgangen mellom vekket og hånda på votten. Det sikrer at votten sitter ekstra godt. På eldre votter er det alltid en mindre bord som går rundt hele hånda før hovedmønsteret begynner. Det finnes staselige eksempler med opptil fire border her. På yngre votter er denne borden ofte utelatt.
Vil en ha vekk som sitter fast, eller har smale håndledd, passer det å strikke for eksempel to rett og to vrang. Da trekker vekket seg relativt mye sammen. Vil en ha et åpnere, videre vekk, passer det å strikke for eksempel tre rett og én vrang. Er maskeantallet delelig med tre, kan man strikke to rett og én vrang. Det kan gjøres mange tilpasninger.
Herrevekk
Vekket på herrevotter, herrevekk (kortvekk/totrådvekk), har en kort vrangbord på noen få runder, maks 2 cm.
På eldre votter kunne vrangborden strikkes med to farger. Unntaksvis finnes også herrevotter med krokvekk, men dette er strikka som en tungekant, kort som vrangborden. Så kom en større mønsterbord eller mindre mønsterborder i kombinasjon, 6,5–8 cm totalt.
Fra nabobygder kjennes herrevotter med et lengre krokvekk som ble brukt nedbrettet. Det finnes også eksempler med tvebandstrikk i overgangen til hovedmønsteret og med tveband og frynser.
Herrevotter har som regel flere border rundt håndleddet, gjerne én stor og én eller flere mindre i selve vekket. På de aller eldste vottene var det ofte en stjernebord og en krokbord av noe slag.
Når det velges bord til håndleddet, er det best å velge en bord hvor mønsterrapporten stemmer med masketallet enten i opplegget eller i masketallet i selve vottbladet, eventuelt noe derimellom, slik at en tar ut litt for å strikke borden og så tar ut litt mer for å begynne på vottbladet.
Grep
Inni hånda og på innsida av tommelen er det et heldekkende mønster, også kalt inimønster. Dette er et typisk småmønstret endløsmønster. For ikke å forveksle det med vrangsida inni votten har jeg valgt å kalle det grepmønster. Gjennom dette prosjektet er det registrert mer enn hundre forskjellige grepmønster. Se mønsterplansjer i kapittelet «Mønstre brukt i Selbu».
Informantene har flere anmerkninger til hvordan grepsida skal strikkes: Masketallet på grepsida skal være så likt oppsida på votten som mulig, maks to maskers forskjell ved bruk av pinnenummer 2,5. Strikkes det nettmønster, skal maskene i nettet være hele mot vottens sider. Det legges stor vekt på at avslutningene på vottens sider blir like (se mønstereksempler under «Stælpa»). Noen strikkere legger vekt på at mønsteret skal ligge symmetrisk i tuppen.
Før totrådvotten
Før totrådsstrikkinga ble vanlig i Selbu ble votter strikka, hekla/pjona eller nålebundet i grått garn.
Bildet viser et unntak, totrådpjona votter, fra Selbu Bygdemuseum, som har tilhørt Ingeborg Jonsdatter Bårdsgård.
